Norges oljeoverskudd bør betale for verdens matvarekrise

Verden er i matvarekrise. Barn dør av sult og kampen om mat får voldelige konsekvenser over hele verden. Et tegn på hvor ekstremt det begynner å bli er at selv Rema 1000 her hjemme i Norge nå hamstrer 70 % mer ris enn de pleier, fordi de frykter å gå tom. Dette vil selvfølgelig bare hjelpe til å skyte prisene i været, noe som gjør at verdens fattige ikke har råd til å brødfø seg selv, mens vi her på toppen av planeten fortsatt mesker oss i all slags herligheter.

Lederne for FNs forskjellige byråer hadde i dag krisemøte, der de kom fram til at det trengs 1,7 milliarder dollar for å hindre en verdensomspennende hungersnød.

Mye av årsaken bak de høye matvareprisene er oljeprisen. Den norske oljen, som ligger litt lavere i pris enn en del annen olje, f.eks. den fra Midtøsten, ligger nå på godt over 110 dollar fatet, en pris vi ikke har sett siden oljekrisen i 1973 (ja, den gangen kong Olav tok trikken til Holmenkollen...).

Få tjener så mye på den skyhøye oljeprisen som Norge. Derfor bør Norge nå ta ansvar. Enhver krone vi tjener som Norge tjener over 100 dollar fatet burde derfor gå til Verdens Matvarefond, slik at vi kan mette sultne mennesker verden over.

Som verdens rikeste, metteste og beste land å bo i er det vårt moralske ansvar!

Kina, OL, protester og boikott

I dag har OL-fakkelen forsøkt å gjøre sin vei gjennom Londons gater, og flere steder har ilden blitt forsøk slukket, stjålet og stoppet av politiske aktivister (se video av det her, her og ikke minst her). Forståelig nok, dersom man tar Kinas forhold til Burma, Tibet og interne menneskerettigheter i betraktning.

Jeg har aldri vært noen stor tilhenger av at Kina skal avholde sommerolympiaden 2008. Men jeg vil ikke definere meg som en motstander av det. Et OL med den oppmerksomheten det medfører kan definitivt ha positive konsekvenser for utviklingen i et land som bryter såpass mange menneskerettigheter. Min teori er at man etter OL i Kina i sommer vil "komme ut i pluss" når det gjelder menneskerettighetssituasjonen i landet.

I flere land har debatten gått de siste par ukene om boikott, aksjoner og protester under OL. I Frankrike har president Sarkozy singalisert at han vil boikotte åpningen, mens Storbritannias statsminister Gordon Brown har utelukket en slik aksjon fra hans egen side. Polen, Tsjekkia og Tyskland har bekreftet at de vil boikotte åpningsseremonien. Her i Norge var det i forrige uke prat om at Norge skulle boikotte åpningsseremonien, men dette ble søndag avkreftet av statsminister Stoltenberg. Debatten i Norge har først og fremst oppstått etter at idrettspresident Tove Paule har hatt relativt sterke uttalelser i pressen om menneskerettighetssituasjonen i Kina, og har i høy grad gitt norske utøvere frie tøyler til å vise sin motstand mot det kinesiske undertrykkingsregimet.

Jeg er uenig med to personer oppi alt dette: Statsminister Stoltenberg, og ikke minst det norske IOC-medlemmet Gerhard Heiberg. Heiberg, OL-general på Lillehammer i 1994, har kommet flere mindre heldige uttalelser den siste tiden. Blant annet har han påstått at idrett og politikk må holdes adskilt, og at situasjonen i Kina har blitt mye bedre i det siste. Dette er naivt og dumt, men jeg kan godt forstå at Heiberg er i en presset situasjon, og at det er vanskelig for ham å kritisere Kina. Statsminister Stoltenberg slipper ikke like lett unna. Dersom regjeringen skulle ende med konklusjonen at det ikke er riktig å boikotte åpningsseremonien, er dette helt greit for meg. Men å komme til denne konklusjonen i april for et OL som åpner i august, er helt feil. Men å true med boikott og bruke norske og internasjonale medier for alt det er verdt, er mye viktigere. Men når man allerede nå offentliggjør at man ikke skal boikotte, har man kastet kortene og har altfor få pressmidler igjen.

Norge har alene veldig liten påvirkning på Kina gjennom en boikott, men dersom flere land er med og opprettholder presset ved å true med en slik boikott fram til lekene starter, kan man virkelig oppnå resultater. Dette var også litt av poenget til en uvanlig frittalende og hardtslående Bjørn Hansen i en kommentar i helgens "Verden på lørdag" på NRK P2 (alle Bjørn Hansen-fans må høre dette! Ca. 1/5 ut i programmet lørdag 5. april).

Som Bjørn Hansen også påpeker, har boikott sjelden ført til noen stor forandring. Det var ikke boikott av OL i Moskva som gjorde at jernteppet gjennom Europa falt. USAs boikott mot Cuba har ikke felt Castro-regimet, ei heller felte det Saddam Hussein. Men å true med boikott kan opprettholde verdensopinionens oppmerksomhet mot Kinas menneskerettighetsbrudd, og det burde nå være hovedmålet.

Hva idrettsutøvere angår har jeg i år flere venner og kjente som skal delta i OL enn noen gang, både fra Norge og andre land. Jeg håper disse på en eller annen måte viser sin avsky mot menneskerettighetssituasjonen i Kina under lekene, enten ved å holde et Tibet-flagg i hånda under åpningsseremonien, eller ved å bære t-skjorter fra Amnesty eller Reporters Without Borders under TV-intervjuer eller medaljeseremonier. Idrettsforbundene bør la dem få gjøre dette ut fra samvittighetshensyn. Det spørs bare hva sponsorene synes om det... og hvor tøffe idrettsutøverne er......

Get drunk for Africa!

Her er et lite regnestykke som noen av dere kanskje kjenner igjen fra TV-programmet "De syv dødssyndene":

I løpet av av en helg konsumeres det omlag 200000 liter øl i Norge. 150000 av dem drikkes på resturant, til en snittpris av 45 kroner per halvliter.
Det tilsvarer 13 500 000 kroner
Vi drikker vin til 22 800 000 kroner
I tillegg heller vi i oss sprit på byen til 48 000 000 kroner
Dermed har vi drukket opp 84,3 mill kroner på en helg.

Når vi tenker på at det koster 20 kroner å holde liv i et menneske i Sudan i en måned, kan vi konkludere med at vi denne helgen drikker opp 4 215 000 (4 mill. 215 tusen) menneskeliv på bar.

Da har vi enda ikke regnet med det vi drikker hjemme, og dersom vi gjør det kan vi plassere ytterligere 600 000 mennesker i graven.Og det er før vi tenker på hva vi bruker i taxi, mat og inngangspenger. La oss si at hvert menneske som er ute bruker i snitt 400 kroner, selvom tallet sikkert er høyere, og at det bare er 150 000 av oss som er ute denne helgen, selvom det sikkert også er langt flere, skal vi sannelig se om ikke det utgjør 60 millioner kroner det også.

Da har vi drukket opp 7 815 000 mennesker bare på en eneste helg.

La oss nå si at vi koster på oss en del "frihelger". Av 52 helger regner vi kanskje bare 40 av dem som "utehelger". Konklusjonen er da at vi i Norge minimum drikker opp 312 600 000 (312 mill. 600 tusen) mennesker hvert år.

Da har vi drukket opp hvert eneste menneske i:Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island, Belgia, Nederland, Sveits, Tyskland, Frankrike, Spania, Portugal, Skottland, Irland, Hellas, Tsjekkia, Østerrike, Slovakia, Luxembourg, Lichenstein og Malta.

Dersom vi da regner prisen på ett menneskeliv i Sudan.Og da har vi ikke tatt med ukedager og feriedrikking. For hver halvliter du drikker denne helgen, kunne to mennesker vært reddet.

Så hva nå, da? tenker du. Skal jeg sitte her og få dårlig samvittighet for å ha det litt moro i ny og ne? Ja, litt.

Skal jeg nektes å drikke? Nei, men vi skal se hvor mange som vil være med på et eksperiment for å rett opp litt i skjevhetene.

Idé:BLI MED I The Philantropic 30 Percent Community OG GÅ PÅ FYLLA FOR AFRIKA!

Vi gjør som følger:Du har en fri kvote på 300 kroner (tilsvarer ca. 6 halvlitere på bar) i uka i alkohol. Av alt du drikker over disse 300 kronene i uka, skal du legge til 30%, som du i slutten av hver uke overfører til et veldedig prosjekt, f.eks. Leger uten grenser, UNICEF, Røde Kors, Amnesty etc. etc. etc. Det er ikke mangel på folk og organisasjoner som trenger pengene dine!

Altså, dersom du i løpet av en uke drikker for... ja, 600 kroner er ikke unaturlig for en student. Da trekker vi fra din frie kvote på 300 kroner, slik at vi sitter igjen med 300 kroner, av hvilke du skal overføre 30% til et veldedig formål. Det utgjør stakkarslige 100 kroner, noe som da i følge Christopher Schau og co. kan brødfø et barn i Sudan i 5 måneder!

Så gå inn på Facebook-gruppa "Get drunk for Africa! The Philanthropic 30 Percent Community" bli med i prosjektet! Skriv gjerne inn på veggen hvor mye du skal gi bort denne uka/måneden og til hvilken organisasjon!

Skulle 1000 mennesker bli med på gjennomføringen, og vi tar eksempelet ovenfor som utgangspunkt, vil vi på en uke samle inn omlag 100 000 kroner til veldedige formål!

Tenk deg hvor mange mennesker vi kan redde!