Et viktig steg for Sør-Afrika

En gruppe under ledelse av tidligere forsvarsminister Mosioua Lekota brøt forrige uke ut av The African National Congress (ANC), Nelson Mandelas frigjøringsparti som har styrt Sør-Afrika siden avskaffelsen av apartheid i 1994, og gjør seg klare til å danne et nytt politisk parti. Det nye partiet støtter den nylig avsatte presidenten Tabo Mbeki, og vil befinne seg noe til høyre for ANC i det politiske spektrum. ANC har nettopp valgt en ny leder, den skandaleomfengte Jacob Zuma, som står svært nær den sørafrikanske fagbevegelsen. Zuma blir etter all sannsynlighet valgt til Sør-Afrikas neste president tidlig i 2009.

På en kveld da de fleste (inkludert meg selv - jeg sitter da her med Obama-caps og ser på CNN...) er mest opptatt av valget i USA, ønsker jeg å rette en gratulasjon til Republikken Sør-Afrika! Dette er et viktig steg i riktig retning for et land der ett parti har hatt alt for stor makt i altfor lang tid, og der den virkelige kampen om posisjoner har foregått innenfor ANC, ikke ute i det virkelige demokratiet. Ja, så stort maktmonopol har ANC hatt at det er usikkert hvorvidt Sør-Afrika kan kvalifisere til å karakteriseres som et ekte demokrati. Det er på høy tid at sørafrikanerne innser at ikke alle innbyggere har samme interesser av at et frigjøringsparti sitter på all makt.

Hvorvidt ANC eller det nye partiet (som vil få statutter og et navn i løpet av desember) vil stå for den politikken som er best for det sørafrikanske folk er umulig å si og i og for seg uinteressant her og nå. For økt politisk pluralisme er i seg selv et gode som sørafrikanerne og verden forøvrig bør hilse velkommen!

Stopp kjønnslemlestelsen!

I dag kunne norske medier melde om at to foreldre har blitt siktet for å ha gjennomført kjønnslemlestelse (omskjæring) på fem av sine døtre i alderen 5 til 14 år. Kjønnslemlestelse av kvinner ble forbudt ved lov i Norge i 1995, og strafferammen er opptil 3 års fengsel (6-8 år dersom inngrepet fører til skader, sykdom eller død).

Det er kjempeflott at myndighetene har tatt tak i dette. Kjønnslemlestelse, som hos kvinner innebærer hel eller delvis fjerning av klitoris og fjerning av kjønnslepper, er et grusomt brudd på menneskrettighetene, det er tortur på høyt nivå, det medfører varige smerter og helsemessige komplikasjoner, det gjør det umulig å få noen som helst nytelse av sex, og det er et ekstremt brudd på retten til å bestemme over sin egen kropp. Vi må gjøre det helt klart at kjønnslemlestelse ikke tolereres i Norge, og vi må bidra til en internasjonal kamp mot denne tradisjonen. At foreldrene nå siktes i denne saken kan ha en viss preventiv effekt på andre, det beviser at norske myndigheter tar kjønnslemelstelse alvorlig.

Men skal det virkelig ha en effekt, må vi gå grundigere til verks. Foreldre som tilhører kulturer der kjønnslemlestelse er vanlig må vite at de løper en stor risiko ved å la barna sine bli utsatt for et slikt overgrep. Aftenposten melder om at det er vanskelig å bevise tilfeller av kjønnslemlestelse. For at flere tilfeller skal oppdages, må vi gjøre underlivsundersøkelser av jenter obligatorisk i Norge.

Her møter man raskt en vanskelig balansegang. Hvem skal undersøkes? Kjønnslemlestelse er vanligst i en del land i Afrika (Egypt, Sudan, Somalia, Etiopia, Eritrea, Gambia m.fl.), men skjer over hele verden. Skal vi da satse på å undersøke de som har bakgrunn fra land hvor man har flest tilfeller av kjønnslemlestelse? Nei. For det første fordi dette vil være å mistenke noen personer mer enn andre basert på etnisk bakgrunn, for det andre fordi man da kan tenkes å unngå å oppdage en del tilfeller som ikke kommer fra disse landene. Det bør derfor være obligatorisk for alle jenter, såvel etnisk norske som de med en annen bakgrunn.

Men er det ikke bortkastede penger å undersøke underlivet til etnisk norske jenter bare fordi en liten andel av befolkningen med en helt annen bakgrunn skal sikres mot å bli utsatt for kjønnslemlestelse. Igjen, nei. Her kan man slå to fluer i en smekk: Slike undersøkelser er positivt uansett, man kan oppdage sykdommer, kreftfare og komplikasjoner tidlig, og man kan bidra til å spre informasjon til jentene om helse, kropp og sex. Samtidig kan man oppdage menneskerettighetsbrudd der det har blitt gjort, uten at man skiller mellom etnisk norske og dem med innvandrerbakgrunn. Jeg har langt i fra nok medisinsk kunnskap til å være sikker på når slike undersøkelser bør gjennomføres, men et forslag må kunne være å gjøre dette tidlig i barnas liv (2-3 år?) og når de har nådd puberteten.

Når det gjelder ansvar og straff, er det definitivt foreldrene som er ansvarlige for barnas helse fram til disse fyller 18 år. Å frasi seg ansvaret fordi barna har oppholdt seg hos familie i utlandet, er derfor ikke tilstrekkelig. Det er et gyldig argument at mange foreldre er utsatt for sterkt press fra slektninger, men dette skal ikke ha noe å si for hva foreldre som er norske borgere har av ansvar overfor barna sine. Men det må også kunne åpnes for å kunne straffe andre som har ytt press og oppfordret til kjønnslemlestelse, slik som man har i f.eks. drapssaker.

Kjønnslemlestelse er utvilsomt mest skadelig på kvinner, men det er mest utbredt blant menn. Mens inngrep på kvinners kjønnsorganer er mer tradisjonelt forankret og har påståtte praktiske forklaringer som å øke dyden eller sikre at man ikke skal kvitte seg med møydommen for tidlig, er kjønnslemlestelse av menn i utgangspunktet religiøst forankret i jødedommen og islam, men har blitt en motesak i både Sør- og Nord-Amerika og i Sør-Europa. Myter eksisterer om at fjerning av menns forhud bidrar til bedre renslighet.

Rent fysisk er slike inngrep på kvinner mye mer alvorlig enn omskjæring av menn. Men prinisppielt er det like feil med mannlig omskjæring: Man amputerer en helt sunn og frisk del av kroppen (og til og med av forplantningsorganet!) til forsvarsløse barn. Dette er utvilsomt et brudd på menneskerettighetene!

Man bør derfor fortsette og trappe opp kampen mot kvinnelig kjønnslemlestelse. Men samtidig bør samme inngrep på gutter forbys på prinsippielt grunnlag. Alt annet vil være diskriminering!

Norges oljeoverskudd bør betale for verdens matvarekrise

Verden er i matvarekrise. Barn dør av sult og kampen om mat får voldelige konsekvenser over hele verden. Et tegn på hvor ekstremt det begynner å bli er at selv Rema 1000 her hjemme i Norge nå hamstrer 70 % mer ris enn de pleier, fordi de frykter å gå tom. Dette vil selvfølgelig bare hjelpe til å skyte prisene i været, noe som gjør at verdens fattige ikke har råd til å brødfø seg selv, mens vi her på toppen av planeten fortsatt mesker oss i all slags herligheter.

Lederne for FNs forskjellige byråer hadde i dag krisemøte, der de kom fram til at det trengs 1,7 milliarder dollar for å hindre en verdensomspennende hungersnød.

Mye av årsaken bak de høye matvareprisene er oljeprisen. Den norske oljen, som ligger litt lavere i pris enn en del annen olje, f.eks. den fra Midtøsten, ligger nå på godt over 110 dollar fatet, en pris vi ikke har sett siden oljekrisen i 1973 (ja, den gangen kong Olav tok trikken til Holmenkollen...).

Få tjener så mye på den skyhøye oljeprisen som Norge. Derfor bør Norge nå ta ansvar. Enhver krone vi tjener som Norge tjener over 100 dollar fatet burde derfor gå til Verdens Matvarefond, slik at vi kan mette sultne mennesker verden over.

Som verdens rikeste, metteste og beste land å bo i er det vårt moralske ansvar!

De rike sentralbankene gjør verdens matvarekrise verre.

Som så ofte nytes middagen på sofaen med nyheter fra BBC World. Kveldens to hovedoppslag er som følger:

1. Verdens fem største sentralbanker sprøyter milliarder inn i økonomien for å demme opp for den økonomiske krisen.
2. Verden er i matvarekrise, og i flere og flere land har ikke folk råd til mat, grunnet økte priser.

Jeg er ikke økonom, og setter derfor stor pris på om noen kan arrestere meg dersom følgende resonnement ikke holder vann:

Verdens fem største sentralbanker (USA, EU, UK, Canada og Sveits) er, sammen med flere andre sentralbanker som allerede har gjort det samme, delvis, eller i høy grad, skyldige i at verdens matvarepriser er der de er, og at den fattige delen av verden ikke har råd til å spise tre måltider om dagen.

Verden, og da først og fremst de vestlige landene, er nå sannsynligvis inne i en resessjon. Denne finner vi først og fremst spor etter på to områder - på aksjemarkedet, der kursene stuper, og innenfor banknæringen, som ikke tør å gi lån verken til hverandre eller til privatkunder og selskaper lenger. Banker som Northern Rock, USB og SEB går til helvete, og staten må inn og hjelpe.

Og det er gjerne bankene som har seg selv å takke. De har lånt bort penger over en lav sko, og ikke tenkt på at det plutselig kunne komme trangere tider med lavere vekst. Dermed står de der med skjegget i postkassa.

Og for at man skal forhindre en stagnasjon i den økonomiske veksten, noe som over tid selvsagt er helt naturlig, spesielt etter den enorme veksten vi har sett siden slutten av nittitallet, sprøyter altså nå sentralbankene hundrevis av milliarder av dollar inn i økonomien for å få mer penger i omløp og dermed øke forbruket og temperaturen i økonomien.

Men dette har også et noe uønsket resultat, og det heter så mye som inflasjon. Jo mer penger som finnes, jo mindre er de selvsagt verdt. Og jo mer penger folk har mellom hendene, jo mer er de villige til å betale for varer og tjenester. Dermed stiger også prisen på disse varene.

Så for at ikke verdens rike - de som har penger i aksjer og svære hus - ikke skal tape på den økonomiske stagnasjonen, som har oppstått på bakgrunn av inkompetanse hos store og små banker rundtomkring i Vesten, men skal fortsette å spise billig biff og drikke billig vin og suse rundt i SUVene sine, så må verdens fattige spise et måltid mindre om dagen, fordi mer penger i omløp fører til dyrere brød.

Verdens matvarepriser steg med 40 % i fjor. Jeg mener at det er dette man må bekjempe, ikke svi av milliarder på å redde verdens rike som var så dumme å tro at aksjemarkedene for alltid ville stige.

Get drunk for Africa!

Her er et lite regnestykke som noen av dere kanskje kjenner igjen fra TV-programmet "De syv dødssyndene":

I løpet av av en helg konsumeres det omlag 200000 liter øl i Norge. 150000 av dem drikkes på resturant, til en snittpris av 45 kroner per halvliter.
Det tilsvarer 13 500 000 kroner
Vi drikker vin til 22 800 000 kroner
I tillegg heller vi i oss sprit på byen til 48 000 000 kroner
Dermed har vi drukket opp 84,3 mill kroner på en helg.

Når vi tenker på at det koster 20 kroner å holde liv i et menneske i Sudan i en måned, kan vi konkludere med at vi denne helgen drikker opp 4 215 000 (4 mill. 215 tusen) menneskeliv på bar.

Da har vi enda ikke regnet med det vi drikker hjemme, og dersom vi gjør det kan vi plassere ytterligere 600 000 mennesker i graven.Og det er før vi tenker på hva vi bruker i taxi, mat og inngangspenger. La oss si at hvert menneske som er ute bruker i snitt 400 kroner, selvom tallet sikkert er høyere, og at det bare er 150 000 av oss som er ute denne helgen, selvom det sikkert også er langt flere, skal vi sannelig se om ikke det utgjør 60 millioner kroner det også.

Da har vi drukket opp 7 815 000 mennesker bare på en eneste helg.

La oss nå si at vi koster på oss en del "frihelger". Av 52 helger regner vi kanskje bare 40 av dem som "utehelger". Konklusjonen er da at vi i Norge minimum drikker opp 312 600 000 (312 mill. 600 tusen) mennesker hvert år.

Da har vi drukket opp hvert eneste menneske i:Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island, Belgia, Nederland, Sveits, Tyskland, Frankrike, Spania, Portugal, Skottland, Irland, Hellas, Tsjekkia, Østerrike, Slovakia, Luxembourg, Lichenstein og Malta.

Dersom vi da regner prisen på ett menneskeliv i Sudan.Og da har vi ikke tatt med ukedager og feriedrikking. For hver halvliter du drikker denne helgen, kunne to mennesker vært reddet.

Så hva nå, da? tenker du. Skal jeg sitte her og få dårlig samvittighet for å ha det litt moro i ny og ne? Ja, litt.

Skal jeg nektes å drikke? Nei, men vi skal se hvor mange som vil være med på et eksperiment for å rett opp litt i skjevhetene.

Idé:BLI MED I The Philantropic 30 Percent Community OG GÅ PÅ FYLLA FOR AFRIKA!

Vi gjør som følger:Du har en fri kvote på 300 kroner (tilsvarer ca. 6 halvlitere på bar) i uka i alkohol. Av alt du drikker over disse 300 kronene i uka, skal du legge til 30%, som du i slutten av hver uke overfører til et veldedig prosjekt, f.eks. Leger uten grenser, UNICEF, Røde Kors, Amnesty etc. etc. etc. Det er ikke mangel på folk og organisasjoner som trenger pengene dine!

Altså, dersom du i løpet av en uke drikker for... ja, 600 kroner er ikke unaturlig for en student. Da trekker vi fra din frie kvote på 300 kroner, slik at vi sitter igjen med 300 kroner, av hvilke du skal overføre 30% til et veldedig formål. Det utgjør stakkarslige 100 kroner, noe som da i følge Christopher Schau og co. kan brødfø et barn i Sudan i 5 måneder!

Så gå inn på Facebook-gruppa "Get drunk for Africa! The Philanthropic 30 Percent Community" bli med i prosjektet! Skriv gjerne inn på veggen hvor mye du skal gi bort denne uka/måneden og til hvilken organisasjon!

Skulle 1000 mennesker bli med på gjennomføringen, og vi tar eksempelet ovenfor som utgangspunkt, vil vi på en uke samle inn omlag 100 000 kroner til veldedige formål!

Tenk deg hvor mange mennesker vi kan redde!