Som så ofte nytes middagen på sofaen med nyheter fra BBC World. Kveldens to hovedoppslag er som følger:
1. Verdens fem største sentralbanker sprøyter milliarder inn i økonomien for å demme opp for den økonomiske krisen.
2. Verden er i matvarekrise, og i flere og flere land har ikke folk råd til mat, grunnet økte priser.
Jeg er ikke økonom, og setter derfor stor pris på om noen kan arrestere meg dersom følgende resonnement ikke holder vann:
Verdens fem største sentralbanker (USA, EU, UK, Canada og Sveits) er, sammen med flere andre sentralbanker som allerede har gjort det samme, delvis, eller i høy grad, skyldige i at verdens matvarepriser er der de er, og at den fattige delen av verden ikke har råd til å spise tre måltider om dagen.
Verden, og da først og fremst de vestlige landene, er nå sannsynligvis inne i en resessjon. Denne finner vi først og fremst spor etter på to områder - på aksjemarkedet, der kursene stuper, og innenfor banknæringen, som ikke tør å gi lån verken til hverandre eller til privatkunder og selskaper lenger. Banker som Northern Rock, USB og SEB går til helvete, og staten må inn og hjelpe.
Og det er gjerne bankene som har seg selv å takke. De har lånt bort penger over en lav sko, og ikke tenkt på at det plutselig kunne komme trangere tider med lavere vekst. Dermed står de der med skjegget i postkassa.
Og for at man skal forhindre en stagnasjon i den økonomiske veksten, noe som over tid selvsagt er helt naturlig, spesielt etter den enorme veksten vi har sett siden slutten av nittitallet, sprøyter altså nå sentralbankene hundrevis av milliarder av dollar inn i økonomien for å få mer penger i omløp og dermed øke forbruket og temperaturen i økonomien.
Men dette har også et noe uønsket resultat, og det heter så mye som inflasjon. Jo mer penger som finnes, jo mindre er de selvsagt verdt. Og jo mer penger folk har mellom hendene, jo mer er de villige til å betale for varer og tjenester. Dermed stiger også prisen på disse varene.
Så for at ikke verdens rike - de som har penger i aksjer og svære hus - ikke skal tape på den økonomiske stagnasjonen, som har oppstått på bakgrunn av inkompetanse hos store og små banker rundtomkring i Vesten, men skal fortsette å spise billig biff og drikke billig vin og suse rundt i SUVene sine, så må verdens fattige spise et måltid mindre om dagen, fordi mer penger i omløp fører til dyrere brød.
Verdens matvarepriser steg med 40 % i fjor. Jeg mener at det er dette man må bekjempe, ikke svi av milliarder på å redde verdens rike som var så dumme å tro at aksjemarkedene for alltid ville stige.
Kommer ikke hjem paa en stund. Send mer penger.
for 15 år siden
9 kommentarer:
Nå er ikke jeg noen ekspert heller, men jeg kan jo forsøke meg.
Uansett, en anbefaling:
http://gregmankiw.blogspot.com/
Mankiw skriver om dette titt og ofte.
For det første. Pengene som nå sprøytes inn i markedene er ment å skulle hjelpe banker som er i en likviditetsskvis.
Banker er pålagt å ha en viss egenkapitalgrad, det vil si en viss mengde penger på bok, relativ til den mengden penger de har utestående.
Når bankene nå taper stort i utlånsmarkedet har de ikke egenkapital nok til å dekke sine forpliktelser og risikerer derved å gå konkurs. Banker som går konkurs er ikke en bra ting. Alternativet er da som regel nationalisering (statlig overtakelse), slik det nå skjer med Northern Rock i England. (og med eks. DNB i Norge på slutten av 80-tallet)
Mer likviditet holder bankene flytende. Dette er klart en ballansegang ettersom man i utgangspunktet ikke ønsker å premiere folk for uansvarlig oppførsel (låne ut for mye penger), men alternativet, konkurs eller statlig overtakelse, er verre.
Nå, til poenget. Lavere renter i USA bidrar til økt konsum og er med på å drive inflasjonen oppover, helt korrekt. I Mankiws blog er det et utdrag som illustrerer situasjonen akkurat nå:
"Americans resent Europeans for not sharing the burden of stimulating the world economy, forcing them into unilateral action. Europeans resent Americans for blundering foolishly ahead, exacerbating inflation."
Men, når det gjelder matvareprisene så er driverne her nokså forskjellige fra de faktorene som presser prisene på andre varer oppover. The Economist skrev om dette før i vinter:
http://www.economist.com/opinion/displaystory.cfm?story_id=10252015
Årsaken til økt pris på matvarer skyldes ikke at vestlige aksjeeiere spiser mer mat. Er man mett, så er man mett.
Hovedårsaken ligger i at stadig fler har råd til å spise en annen type mat enn det de hadde råd til før. Disse personene finner man ikke i vesten hvor kjøttkonsumet er omtrent som det alltid har vært, men i fattige land som har opplevd en eventyrlig vekst i løpet av de siste årene.
Dette kan vi naturligvis gjøre noe med. En fortsatt høy rente i USA (samt at man lar bankene gå konkurs) vil lede til lavere etterspørsel etter varer og tjenester i vesten. Dette fører igjen til lavere vekst i Kina og India, hvilket igjen betyr at de som nå har råd til bedre mat kan returnere til landsbygda og spise ris.
Den andre hovedårsaken er subsidier i USA, men disse er ikke påvirket av rentenivået eller utviklingen i økonomien forøvrig.
----
Problemet kan løses ved å endre enten tilbud eller etterspørsel.
Etter min mening er det ikke etterspørselen man bør gjøre noe med (I klartekst: holde Kineserne fattige).
Med andre ord må man sørge for at det produseres mer mat, og at mest mulig av den maten som produseres går med til å gjøre folk mette, i steden for på tanken til en eller annen SUV.
Skal man stimulere økt produksjon er økonomisk ustabilitet, høyere renter, likviditetsskvis, større risiko, børskrakk, statlig overtakelse av banker og raserte finansmarkeder feil medisin (etter min mening).
Så det så. Tidenes lengste kommentar =)
..
Fant en artikkel til fra The Economist:
http://www.economist.com/world/international/displaystory.cfm?story_id=10085859
Og hovedartikkelen til den første jeg postet:
http://www.economist.com/opinion/
displaystory.cfm?story_id=10250420
Nå tar jeg meg den friheten det er å la være å lese linkene til Skarra, så det kan hende jeg bommer med noen detaljer, men det får heller være. Uansett, det er to viktige poenger som utelates i kommentaren:
1. Energipriser. Å produsere kunstgjødsel er kraftkrevende, og med stigende energipriser stiger prisene på kunstgjødsel, og dermed presses profittmarginene til alle som dyrker matvarer. Dette fører direkte til prisstigning på basisprodukter som mais og ris, men også til ingredienser i husdyrfor som f eks soya.
2. Klimavolatilitet. Usikkerheten i verdens klima har økt betraktelig, noe som gjør det mye vanskeligere å predikere neste års avlinger. Dermed kreves det høyere rente (risikopremie) på lån og evt forsikring til aktører i primærnæringer. Dette merkes særlig godt i fattige land, hvor kreditt og forsikringsmarkeder er svært dårlige i utgangspunktet. Dermed vil flere la være å bruke innsatsfaktorer som f eks gjødsel, noe som igjen senker produktiviteten.
Dette er to kostnadsdrivende faktorer som kommer i tillegg til de nevnte faktorer som velstandsøkning i Kina og India, f eks.
Når det gjelder sentralbankene, tviler jeg på at du har noen grunn til å skylde på dem. Det som skjer når man sprøyter ut så mye ekstra penger, er å øke tilbudet av valuta - noe som igjen senker valutakursen. Siden Bernanke fikk med seg Euro, Pund, og et par andre valutaer på dette, vil fallet i dollar først og fremst være mot andre valutaer, f eks kroner og u-landsvalutaer. Dermed vil deres kjøpekraft styrke seg, og svekkes, i forhold til Vesten.
Til slutt er det usikkert hvilke konsekvenser høye matvarepriser vil ha for verdens fattige - det kommer nemlig an på hvilkemuligheter de har for å dyrke mat selv, og hvilke substitusjonsmuligheter de har. Mange fattige bønder vil faktisk tjene bra på denne økningen.
Kan slutte meg til momentene Tord her nevner. Til det siste så vil jeg si at den ene artikkelen omtaler 1 milliard "urban poor". For disse er dyrere mat klart et problem.
Energipriser er klart en faktor som må med. Men igjen, de høye prisene på olje, kull og gass skyldes hovedsakelig Kina og India. Her i vesten hadde de fleste bil, oppvarmede hus og elektrisitet også før konjunkturoppgangen.
Vår konsum økte konsum av energi er forholdsvis begrenset sammenlignet med den økningen som har skjedd i utviklingsland. I Norge har til eksempel energikonsumet stabilisert seg de siste årene på omkring 120 TWH.
Kina bygger derimot ut like mye elektrisk kapasitet hvert år som det hele England klarer å forbruke på samme tid (hvorav 80% er kullkraft, tenk på det i CO2 sammenheng).
Dersom verdensøkonomien går til helvete er det ikke i vesten dette vil ramme hardest.
Min løsning er derfor også her å gå etter tilbudssiden, fremfor å begrense etterspørselen.
Det betyr mer oljeleting, mer atomkraft, mer alternativ energi og mer energibesparende teknologi. Får vi et krakk i verdensøkonomien er det satsningen på ny teknologi som ryker først. Både fordi det ikke gir gevinster på kort sikt, men også fordi man enn så lenge vil klare seg med olje. Altså, ikke bra for verdens fattige, og i hvert fall ikke bra for miljøet.
(Og les de artikklene, de er bra =)
Tord, du nevner energipriser, og dette var et poeng jeg glemte å gjøre i går:
Er det noe amerikanerne (for ikke å snakke om nordmennene, men nå har ikke vår sentralbank gjort det samme) trenger, så er det litt trangere økonomisk tider for å se at de må gjøre noe med energiforbruket sitt. Men når sentralbanken sprøyter inn penger i økonomien for å opprettholde forbruket, vil dette fortsette å øke kjøpekraften i Vesten, og dermed skyve oljeprisen til nye høyder. Amerikanerne liker ikke høye oljepriser, men enda verre er det for bønder i u-land, fordi energi utgjør en større andel av produksjonskonstnadene for dem. Dermed vil dette nok engang prise disse ut av markedet.
Og Tord, at alle fattige skal dyrke sin egen mat er nok dessverre ikke noen god løsning - det har kommunistene prøvd... Når jeg snakker om bønder i fattige land, så snakker jeg ikke om de som kun dyrker nok til å leve av sin egen avling. Jeg snakker om de som kan bygge opp større avlinger, og etterhvert (med hjelp fra tollmurer som bør brytes ned i Vesten) kan hjelpe til å gjøre sine land til store eksportører av matvarer.
Et siste poeng (noe på siden, selvsagt):
Det hadde i tillegg hjulpet en del på matvareprisen i det sørlige Afrika å sørge for at Robert Mugabe ser til helvete å komme seg langt vekk fra presidentembetet i Zimbabwe, slik at landet kunne få tilbake sin rolle som Afrikas kornkammer.
En svært betimelig kommentar du hadde om Kina og energikonsum, Skarra. Sjekk ut ukens hovedtema i The Economist:
http://www.economist.com/printedition/displayStory.cfm?Story_ID=10795714
Oi, den hadde jeg faktisk ikke sett enda. Kan kommentere etterpå, må ut en liten tur
Legg inn en kommentar