Da er det på tide for Ramin-Osmundsen å trekke seg. Dessverre.

Da spørsmålene begynte å hagle mot barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen i går (tirsdag) om hennes forhold til det nyutnevnte barneombudet Ida Hjort Kraby, var min instinktive reaksjon at dette var storm i et vannglass. Dette ble først og fremst forsterket av at Siv Jensen etter kort tid, før noe som helst fellende mot Ramin-Osmundsen hadde kommet for dagen, krevde at statsråden måtte vurdere sin stilling.

Fremskrittspartiet har vært ute etter å ta Ramin-Osmundsen siden lenge før hun ble utnevnt som statsråd (FrP angrep henne støtt og stadig under hennes tid i UDI også), fordi de vet at de kan sanke stemmer på å være det eneste partiet som tør å stille spørsmål ved egnetheten til en kvinne av utenlandsk (i dette tilfellet fransk, men det hadde nok ikke vært en sak dersom hun var hvit) opprinnelse.

Men i dag har det blitt klart at det Ramin-Osmundsen i går fortalte statsministeren, mediene og det norske folk, nemlig at hun kun har truffet Hjort Kraby privat ved kun et par anledninger, ikke stemmer. VG kan fortelle om hyttebesøk og bursdagsfeiring på teaterkafeen der kun få personer var innom, mens NRK opplyser at Hjort Kraby og hennes eksmann besøkte Ramin-Osmundsen og hennes mann Terje Osmundsen da de bodde i Paris. I tillegg skal de ha hatt en del omgang i et nettverk av kvinnelige jurister.

Manuela Ramin-Osmundsen bør nå trekke seg som barne- og likestillingsminister.

Dette av to årsker:
1. Det er uprofesjonelt å ikke innse at hun burde ha spurt Justisdepartementets lovutvalg om å vurdere hennes habilitet i saken.
2. Hun har løyet for statsministeren og for folket.

Det kan godt hende at Ida Hjort Kraby er den beste kandidaten til jobben som barneombud (selvom saksbehandlingen har indisier som kan tilsi noe annet), og at man er venninne av en statsråd skal heller ikke være et hinder for å bli utnevnt til ombudskvinne. Det er derfor trist at Ida Hjort Krabys navn nå kan være svertet for offentlige stillinger for all fremtid.

Det bør derfor vurderes i departementet om Hjort Kraby har fått jobben på riktig grunnlag, ellers må også hun frastå fra å tiltre som barneombud senere i vår. Dersom alt virker greit, og embedsverket vurderer henne som den beste kandidaten, mener jeg det er riktig at blir det nye barneombudet.

For Ramin-Osmundsen derimot, finnes det ingen alternativer. Når hun sier at hun ikke husket at hun og mannen besøkte Hjort Kraby på hytta i Lofoten på et dagsbesøk på begynnelsen av 90-tallet, kan jeg godt gå med på det. Jeg husker heller ikke alle hytteturer jeg har vært på opp gjennom årene. Men etterhvert som flere avsløringer kommer, virker dette hukommelsestapet mindre og mindre sannsynlig, og det blir tydeligere at Ramin-Osmundsen ikke innehar den profesjonaliteten som kreves av en statsråd. Når hun i tillegg har løyet overfor sin sjef og landets statsminister, Jens Stoltenberg (dette baserer jeg på antakelsen om at Stoltenberg aldri ville ha gått ut offentlig og støttet Ramin-Osmundsen dersom han hadde kjent alle fakta i denne saken), er det siste spiker i kista for Ramin-Osmundsens karriere som statsråd.

Dette er trist, for Arbeiderpartiet og resten av regjeringen har nå fått seg en stygg ripe i lakken under et nobelt forsøk på å gjøre regjeringen og norsk statsforvaltning mer fargerik og inkluderende.

Manuela Ramin-Osmundsen: Ikke vent til statsministeren gir deg sparken, det er på tide å trekke seg.