Hvor går velgerne til Edwards?

Jeg følger primærvalgene i USA med stor spenning, både det republikanske og det demokratiske løpet. Hos republikanerne begynner det å bli ganske klart at John McCain blir deres kandidat til presidentvalget 9. november. Når han nå sannsynligvis også får de stemmene som skulle ha tilfalt Rudy Giuliani, etter at han trakk seg onsdag, skal de mye til for at Mitt Romney slår McCain. Dessverre. John McCain er den kandidaten jeg liker best blant republikanerne, og derfor håper jeg ikke han blir partiets kandidat. I såkalte "head-to-head-polls" er han den eneste republikanske kandidaten som har vist en mulighet til å kunne hamle opp med både Clinton og Obama, og som tidligere nevnt ønsker jeg begge disse fremfor enhver republikaner. McCain kjører hardt på at han vil være en god øverstkommanderende for de amerikanske troppene for å tekke høyresiden i partiet som er veldig opptatt av sikkerhetspolitikk, men med sin bakgrunn som krigsfange og torturoffer, og med mange liberale standpunkt på bl.a. homofili, vil han kunne trekke mange velgere fra sentrum av det politiske spektrum.




Hos demokratene er det tettere. Men nå står det ikke lenger mellom tre kandidater, men to. Etter at John Edwards trakk sitt kandidatur på onsdag lurer mange på hva som nå vil skje på Supertirsdag. Edwards har ikke offentlig støttet verken Clinton eller Obama, men det ryktes at han holder en knapp på Obama. Dette til tross for at Obama er den kandidaten av de tre som befinner seg lengst til høyre i det politiske spektrumet, og Edwards lengst til venstre (med klar margin) med Clinton i midten. Edwards skal bl.a. ha uttrykt misnøye med Obamas forslag til nasjonal helseplan, der ikke alle skal inngå, i motsetning til Clintons foreslåtte politikk, der alle skal dekkes av helseforsikring på en eller annen måte.



Spørsmålet nå er hvem Edwards' velgere kommer til å stemme på førstkommende tirsdag, da demokratene i hele 22 stater skal stemme fram sin kandidat til presidentvalget. I følge VG-nett skal 40 % av Edwards' tilhengere nå gi sin stemme til Clinton, og 25 % til Obama, uten av VG oppgir noen kilde til dette. Men det ville ikke være unaturlig å anta at dette stemmer, i og med de tre kandidatenes plassering i det politiske landskapet. Men det er to grunner til å ta forbehold ved dette: For det første var Edwards også en anti-establissement-kandidat, slik som Obama hevder å være, i sterk kontrast til Clinton. For det andre kan dette bildet snu seg noe dersom Edwards går inn for å offentlig støtte Obama før Supertirsdagen. Man kan ikke anta at alle hans velgere da automatisk vil stemme på Obama, men at det kan ha en viss effekt er ikke til å stikke under en stol.



Etter seieren i South Carolina forrige uke ble Obama mye omtalt i pressen, og diskusjonen gikk mye på hvorvidt dette hadde blitt et rasevalg, i og med at 80 % av alle afroamerikanere som stemte ved valget i SC stemte på Obama, og at Clinton hadde fått mye større støtte fra de hvite. hvordan vil Obama klare seg i stater med færre svarte innbyggere, var spørsmålet mange stilte seg. Jeg synes dette er et litt lite gjennomtenkt spørsmål. Et valg i Sørstatene handler kanskje en del om rase, fordi motsetningene mellom svarte og hvite fremdeles er sterke (noen heiste f.eks. et sørstatsflagg utenfor et Obama-møte i SC). De svarte vil instinktivt se Obama som sin kandidat, mens de hvite aldri vil stemme på en svart. Men i andre stater, der motsetningene ikke er så store, er de hvite mer tilbøyelige til å stemme på en svart kandidat, og vice versa.



Løpet er derfor fremdeles helt åpent, og vi kan bare håpe at Obama har det som skal til for å vinne det demokratiske kandidaturet!

Jordansk vinter med herlige konsekvenser...!

I to dager har Jordan stått stille. Hvorfor? Pga. SNØ!

Det faller snø så å si hver vinter i Jordan, men som regel i små mengder som forsvinner etter noen få timer. Denne gangen, derimot, har snøen lagt seg, og i enkelte deler av Amman er det så mye som en halv meter snø på fortauene.

Det er ikke jordanerne vant med, og dermed går hele samfunnet i stå. Ingen kjører bil, det er ingen taxier eller busser ute, så ingen kommer seg på jobb. Alt holder dermed stengt, til og med McDonald's, der de få ansatte som møtte opp brukte morgentimene på å lage en snømann utenfor inngangen, før de ga opp og dro hjem. Bare de ser det ligger et hvitt slør over bakke ute, holder de seg like gjerne inne. Og å ringe og si fra at man ikke kommer på jobb...? Nei, hvorfor skal man det, alt er vel stengt uansett? Dette ser ut til å være arabernes logikk, noe som får artige utslag på en norsk ambassade, da arabere og nordmenn har et noe forskjellig forhold til snø. Så i to dager har det kun vært de norske som har klart å komme seg på jobb :)

Snøkaoset får også noen veldig artige konsekvenser. Folk bare gir opp, statsministeren inkludert. Da han regnet med at ingen uansett ville komme på jobb torsdag, sendte man ut følgende sms onsdag kveld til så å si samtlige jordanske mobiltelefoner:

Prime Minister has declared a holiday tomorrow for all government departments and public institutions due to bad weather, and Saturday a working day.

Mens den italienske restauranten borti gata her forsikret sine kunder om følgende på sms under det strabasiøse været i går:

Our kitchen is open for Take Away orders.. Grab your HOT Pastas & Pizzas.
We're making them if you can pick them up. Stay Safe & Warm.

Utpå dagen i dag var det flere restauranter som ville forsikre om at de, etter en enorm kamp mot naturkreftene, hadde klart å åpne for business igjen:

It was TOUGH, but we're open for Business at Casereccio!

Og Jordan Times, landets største engelskspråklige avis, hadde bare klart å få én sak ut på sine nettsider i dag, hvor dette var hele teksten:

Government offices and major functions will be off Thursday due to the blizzard that hit the Kingdom Tuesday night.According to the Jordan News Agency, Petra, Prime Minister Nader Dahabi said in a statement that government agencies and official organization will be closed. Private universities have also announced suspension of tests. Schools are already on the winter holiday due to end Sunday.

Arbeidsdagen ble avsluttet med en heidundrande snøballkrig med alle ambassadevaktene (maskingeværgutta, som jeg kaller dem) i gata. Men jeg syntes det var noe urettferdig at jeg var ikledd dressbukse, skjorte og pensko, mens de hadde militærstøvler, maskingevær og skuddsikker vest...

På vei til jobb i dag tok jeg med meg kamera, og fikk noen fine bilder i det fantastiske vinterværet - sol og lett snødriv. Men snøen har gjort sitt for hastigheten på internettlinja også, så dem får jeg laste opp senere...

Jeg lover dere som kommer på besøk i påsken at det blir varmere til da!

Get drunk for Africa!

Her er et lite regnestykke som noen av dere kanskje kjenner igjen fra TV-programmet "De syv dødssyndene":

I løpet av av en helg konsumeres det omlag 200000 liter øl i Norge. 150000 av dem drikkes på resturant, til en snittpris av 45 kroner per halvliter.
Det tilsvarer 13 500 000 kroner
Vi drikker vin til 22 800 000 kroner
I tillegg heller vi i oss sprit på byen til 48 000 000 kroner
Dermed har vi drukket opp 84,3 mill kroner på en helg.

Når vi tenker på at det koster 20 kroner å holde liv i et menneske i Sudan i en måned, kan vi konkludere med at vi denne helgen drikker opp 4 215 000 (4 mill. 215 tusen) menneskeliv på bar.

Da har vi enda ikke regnet med det vi drikker hjemme, og dersom vi gjør det kan vi plassere ytterligere 600 000 mennesker i graven.Og det er før vi tenker på hva vi bruker i taxi, mat og inngangspenger. La oss si at hvert menneske som er ute bruker i snitt 400 kroner, selvom tallet sikkert er høyere, og at det bare er 150 000 av oss som er ute denne helgen, selvom det sikkert også er langt flere, skal vi sannelig se om ikke det utgjør 60 millioner kroner det også.

Da har vi drukket opp 7 815 000 mennesker bare på en eneste helg.

La oss nå si at vi koster på oss en del "frihelger". Av 52 helger regner vi kanskje bare 40 av dem som "utehelger". Konklusjonen er da at vi i Norge minimum drikker opp 312 600 000 (312 mill. 600 tusen) mennesker hvert år.

Da har vi drukket opp hvert eneste menneske i:Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island, Belgia, Nederland, Sveits, Tyskland, Frankrike, Spania, Portugal, Skottland, Irland, Hellas, Tsjekkia, Østerrike, Slovakia, Luxembourg, Lichenstein og Malta.

Dersom vi da regner prisen på ett menneskeliv i Sudan.Og da har vi ikke tatt med ukedager og feriedrikking. For hver halvliter du drikker denne helgen, kunne to mennesker vært reddet.

Så hva nå, da? tenker du. Skal jeg sitte her og få dårlig samvittighet for å ha det litt moro i ny og ne? Ja, litt.

Skal jeg nektes å drikke? Nei, men vi skal se hvor mange som vil være med på et eksperiment for å rett opp litt i skjevhetene.

Idé:BLI MED I The Philantropic 30 Percent Community OG GÅ PÅ FYLLA FOR AFRIKA!

Vi gjør som følger:Du har en fri kvote på 300 kroner (tilsvarer ca. 6 halvlitere på bar) i uka i alkohol. Av alt du drikker over disse 300 kronene i uka, skal du legge til 30%, som du i slutten av hver uke overfører til et veldedig prosjekt, f.eks. Leger uten grenser, UNICEF, Røde Kors, Amnesty etc. etc. etc. Det er ikke mangel på folk og organisasjoner som trenger pengene dine!

Altså, dersom du i løpet av en uke drikker for... ja, 600 kroner er ikke unaturlig for en student. Da trekker vi fra din frie kvote på 300 kroner, slik at vi sitter igjen med 300 kroner, av hvilke du skal overføre 30% til et veldedig formål. Det utgjør stakkarslige 100 kroner, noe som da i følge Christopher Schau og co. kan brødfø et barn i Sudan i 5 måneder!

Så gå inn på Facebook-gruppa "Get drunk for Africa! The Philanthropic 30 Percent Community" bli med i prosjektet! Skriv gjerne inn på veggen hvor mye du skal gi bort denne uka/måneden og til hvilken organisasjon!

Skulle 1000 mennesker bli med på gjennomføringen, og vi tar eksempelet ovenfor som utgangspunkt, vil vi på en uke samle inn omlag 100 000 kroner til veldedige formål!

Tenk deg hvor mange mennesker vi kan redde!

Medienes børshysteri II

I dag har E24 på sin førsteside (like under saken "Ragnvaldur Hannesson: Skatter ødelegger". hahaha) en sak med tittel "Tre års sparing borte".

Dersom man klikker inn og leser saken, ser man at dersom man sparte 1000 kroner hver måned i tre år, vil man i snitt sitte med 37000 kroner i aksjeverdi i dag. Med andre ord, så har man bare tjent 1000 kroner, noe som i følge E24 betyr mer eller mindre det samme som at alle de 36000 kronene man har puttet inn i aksjer er borte... eh...

Åpenbart motsier E24 sin egen overskrift i denne saken. Og den er bare en del av medienes uendelige børshysteri. Har dere hørt om risiko?! Dersom det er verdt en overskrift at man ikke har tjent så veldig mye, bare litt, på å sette pengene sine i aksjer, så lurer jeg på om finansjournalistene i Norge ikke burde begynne å lete etter litt mer interessante og viktige saker å skrive om.

Eventuelt holdt kjeft. Og lest en god bok i stedet.

THIS IS the economy, stupid!

Norske børsmeglere og markedsanalytikere har aldri vært kjent for noen slående enighet om markedets tilstand. Noen roper kjøp, andre roper selg, renta skal opp, renta skal ned (gjerne samtidig) og fremtiden ser både lys og mørk ut på en gang, skal vi tro gutta på og rundt børsen.

Så også i dag. Aftenpostens økonomisider på nett, E24, kan i dag både melde om uttalelser som "Det ser grusomt ut nå" og om at "aksjeekspertene" nå ser gode kjøp på Oslo Børs, under overskriften "Kjøp disse aksjene". Med andre ord er alt som det pleier å være.

Nå er det de tre H-er som gjelder; Hermetikk, hodepute og hagle.
- Investeringsdirektør Einar T. Bonnevie i Warren Wicklund til
E24

Men at flere analytikere nå roper "KRAKK!" kan da ikke være helt normalt? Verdien av aksjene på Oslo børs har falt over 20 % siden nyttår, og i dag falt børsen 5,5 %, noe som betyr at over 100 mrd kroner "forsvant" i løse luften.
- Nå har store formuer forsvunnet, sier aksjesjef Paal Karstensen i DnB Nor Markets til E24. Ja, har det virkelig det? Eller er dette bare hysteri fra folk som lever på, av og for børsen?

La oss se på det fra en litt annen vinkel:
Dersom du investerte 1 million kroner på børsen for 16 måneder siden, ville du i snitt nå sitte med ca. 1.046.831 kroner. Hvis du satset på de "riktige" aksjene, ville du selvsagt sitte med mer. Dersom du investerte den samme millionen i mars 2003, ville du nå etter "krakket" de siste dagene fremdeles kunnet innkassere nesten fire millioner kroner! Etter dagens "dramatiske fall" på Oslo Børs, er verdien av aksjene på samme nivå som de var i 2006!

Og hva tror folk, lissom? At en børs som firedobler seg på fem år er normalt?! At en slik vekst ikke vil føre til en korreksjon? At det ikke er normalt med et fall i internasjonale finansmarkeder når amerikanerne sliter med å tilbakebetale lån som de aldri skulle ha fått, slik at kjøpekraften i USA faller?

For å være helt ærlig har jeg ikke så altfor mye sympati med Stein Erik Hagen, Kjell Inge Røkke og John Fredriksen, som har tapt milliarder de siste par-tre ukene. Ikke det at jeg unner noen å tape milliarder av kroner, men jeg regner med at disse gutta har det greit allikevel. De pengene kommer tilbake.

Men jeg er dritt lei maset til gutta på børsen, som sitter og skriker "HALLOIEN, GUTTA! DETTE ER KRAKK, ASS!".

Jeg har ikke et eneste studiepoeng på NHH, enda mindre (heldigvis) på BI. Men selv jeg vet at økonomien svinger.

Så hold kjeft! Og les en god bok i stedet!

PS: Dette er verdien til Oslo Børs de siste seks årene, målt i millioner kroner:

2002 - 502 938
2003 - 689 734
2004 - 931 650
2005 - 1 403 267
2006 - 1 915 777
2007 - 2 156 989

Klikk her for å se graf over utviklingen på Oslo Børs de siste fem årene.

What change? It's the economy, stupid...

For tre-fire måneder siden trodde de fleste forståsegpåere og kommentatorer at nominasjonsprosessen i det demokratiske parti i USA ikke ville bli så mye mer enn en kroningsferd for Hillary Rodham Clinton. Kan Hillary stoppes? spurte The Economist 27. september 2007. Og svaret hadde de selv: Det ser mindre sannsynlig ut for hver dag som går.

Enter Barack Obama. Enter CHANGE. Obama lyktes med strategien om å komme inn som en frisk vind, en med nye tanker, som en skilte seg mest fra det bestående, fra Bush-administrasjonen og fra Washington. Han var ung, han var svart og han var veltalende. Plutselig var det Obama alle måtte rette seg etter, og demokrater som republikanere hoppet på change-toget. Change var den siste måneden det ordet som ble benyttet mest av kandidatene under debatter, apeller og intervjuer. Obama vant Iowa, gav amerikanerne håp, og The Economist snudde like lett som alle andre. The triumph of hope over experience? skrev den London-baserte avisen på lederplass denne gangen. Obama hadde satt dagsorden, og selvom alle nå snakket om change var det han som hadde oppfunnet begrepet, han som kunne kalle det "sitt". Hvem kunne slå Obama nå? Han spiste opp forspranget Clinton hadde hatt i månedsvis hadde hatt både i de neste statene på primaries-lista og i landet som helhet.

Enter børsfall. Enter subprime morgage, boligkrakk, ubetalte regninger og banker som går konkurs. Den amerikanske økonomien hadde vært fallende i månedsvis, men nå begynte det virkelig å bli ille. Plutselig handlet det ikke lenger om Irak, som "alle" for et år siden trodde denne valgkampen ville handle om. Folk vil nå ha en kandidat som kan snu økonomien og som kan sikre mat på bordet. Og da er det nok ikke lenger hope og change som betyr så mye, men pondus, kunnskap og experience. Nå vil amerikanerne ha en som har vært ute en vinternatt før. Det har Hillary Rodham Clinton, og nå stiger hun på meningsmålingene igjen. Hun har tatt tilbake ledelsen på de nasjonale målingene, og vant nå sist arbeiderbastionen Nevada, til tross for at den største arbeiderorganisasjonen støttet Obama.

"It's the economy, stupid", var mannen Bill Clintons slagord i 92. Dette ser ut til å være til hjelp for Hillary også, som nå har vind i seilene mot å bli demokratenes presidentkandidat i valget 9. november.

Dessverre, mener jeg. Det er vanskelig å helt vite hva Obama står for, men at det hadde vært et friskt pust å få en ung mann med visjoner inn i Det hvite hus, en mann som har vokst opp i Indonesia og nok ser verden på en litt annen måte enn det etablerte Washington, ser jeg på som en fordel.

Også på republikansk side skjer det noe, og også der er det den mest erfarne kandidaten som nå leder på målingene og som sist vant staten Sør-Carolina. Dersom vi i dag kunne vite at det var Republikanerne som skulle vinne presidentvalget til høsten, ville jeg helt klart foretrukket John McCain. En mann av sitt ord som vet hva menneskerettigheter er, noe som vel har vært som et fremmedord å regne de siste syv årene i Pennsylvania Avenue.

Derfor håper jeg det også snur også hos republikanerne, og at Mitt Romney eller Mike Huckabee vinner til slutt. For i de såkalte head-to-head-polls som har blitt gjort det siste halve året, er det først og fremst McCain som har vist evne til å kunne hamle opp med både Clinton og Obama i et presidentvalg, og jeg foretrekker begge de to sistnevnte foran enhver republikaner.

Men selv en krig som den i Irak kan vise seg å være lettere å snu en amerikansk økonomi, som nå er inne i sin verste krise på lang, lang tid. Dermed stiller jeg spørsmålet:

Can Hillary be stopped?