Var Benazir Bhutto et tap for Pakistan?

For et år siden opprettet jeg en blogg. Denne ble lagt ned noen uker senere. Nå oppretter jeg den på nytt, for jeg har en del på hjertet.

Felles for de to gangene jeg har opprettet en blogg er at det har begge ganger skjedd rett etter en tidligere statsleders dramatiske død. Sist var det henrettelsen av Saddam Hussein (som jeg var imot), denne gangen er det attentatet mot Pakistans opposisjonspolitiker, tidligere statsminister og den første kvinnelige statsminister i et muslimsk land, Benazir Bhutto.

Samme dag som Bhutto ble drept, sendte NRK en veldig god dokumentar om Pakistansk politikk fra frigjøringen og fram til i dag. Denne ga et godt innblikk i de personene som har formet dette landet de siste tiårene. De fleste av disse er ikke mest kjent for å ha et plettfritt forhold til demokrati og menneskerettigheter, det være seg Benazirs far, Zulfikar Ali Bhutto (statsminister og president på 70-tallet), general Zia ul-Haq, Nawas Sharif, president Pervez Musharraf eller Benazir Bhutto selv.

Bhutto kom tilbake til Pakistan tidlig i høst fra et mangeårig eksil i utlandet, for å stille til valg i parlamentsvalget som skal finne sted på nyåret i 2008. Hun visste at hun tok en stor sjanse ved å returnere til Pakistan, men både hun og Nawas Sharif så vel på Musharraf som den største trusselen - om ikke mot deres sikkerhet, så i alle fall mot deres frihet.

Etter all sannsynlighet er det radikale islamister som står bak attentatet på Bhutto, snarere enn Musharraf. Men det skal dog nevnes at man i Pakistan aldri kan vite hvem som spiller på lag med hvem, og politikk og maktkamp er alltid et virrvar av skiftende allianser og konstellasjoner. Internasjonale statsledere har fordømt attentatet, og har hyllet Bhutto som en som kunne reddet (eller snarere gjeninført) demokratiet i Pakistan, og stabilisert et land på randen av sammenbrudd. De har hyllet henne for å være visjonær, demokratisk og for å være en folkets kandidat.

Dette bildet som har blitt malt av Bhutto i mediene de siste månedene, og spesielt i går etter hennes død, har vært særdeles unyansert. Arven etter hennes autoritære far har mange ment har vært til stede de gangene hun har fått regjere, og begge ganger hun har sittet som statsminister har hun blitt avsatt av presidenten etter anklager om korrupsjon.

Er det derfor et stort tap for Pakistan at Benazir Bhutto nå er drept? Er det noe dette landet uansett ikke trenger, så er det mer korrupsjon!

Ja, det er et tap for Pakistan, men ikke så mye på grunn av Bhutto som person, mer på grunn av den rollen hun spilte som karismatisk opposisjonsleder med mulighet til å oppnå et godt valgresultat. Musharraf har fryktet Bhutto og Sharifs hjemkomst, nettopp fordi han vet de vil oppnå gode resultater i valget og dermede true hans makt. Dersom Bhuttos parti, PPP, hadde fått god valgoppslutning kunne ikke Musharraf, som etter 11. september 2001 har vært en nær alliert av USA, overse dette og gå imot folkets vilje. Men i det kaoset som nå har oppstått kan situasjoner lede til at Musharraf igjen kan erklære unntakstilstand, endre grunnloven og sentrere makten rundt seg selv. Og mange stemmer som hadde gått til Bhutto går nok nå til Sharif, noe som i seg selv er trist, da han representerer et islamistisk parti.

Så antakelsen som at Musharraf ikke hadde en finger med i spillet kan vel kanskje tenke seg å ikke være hundre prosent korrekt...? Han har definitivt noe å vinne på det.